En grå kontrast till Grønland

Friends' Adventure

2009.12.08

Hilde Bjørgaas rapporterar från Norge.

Fem måneder etter Grønlandsreisen sitter jeg på et kontor. Her har jeg stort sett sittet og lengta etter stein, luft og fjell siden august. Nå har jeg endelig begynt å se enden på denne nesten aller siste innspurten på skolen. Og om et halvt år er jeg ferdigutdanna og kan flytte til Gøteborg!


Jeg Lengter etter å kjenne stein under fingrene som rasper opp huden og som gjør at det kiler i magen. Lengte etter å være ute i frisk, kald luft og kjenne at kinnene blir røde og kald-varme. Lengte etter å kjenne neglsprett, og å bli kald på tærne av altfor trange klatresko, å stå på toppen av et fjell.



Det har vært mye lengting i høst. Men høsten har vært prega av beinhard prioritering. Det har vært som å gå under jorda og inn i en helt særegen skoleboble, og jeg lengter etter å komme opp og ut igjen – og gjøre alle de tinga jeg har lengta etter og som jeg elsker å gjøre. Klatre, gå på ski, være på fjellet. Det er dette jeg har diskutert så heftig med Hanna Mellin – kontraster – og den fine virkninga av dem. Klatringa blir enda mer fantastisk nettopp fordi høsten har vært så tung. (Hanna er ikke enig med meg her, det vet jeg. ) Og snart, snart, kommer kontrastenes kraftfulle virkning, det blir Tyrkia-tur over jul, og forhåpentligvis massevis av turaktivitet til våren. Som jeg lengter!


 


// Hilde